Historie

I 1968, for vel 40 år siden, kontaktet et fransk ektepar, Gerhard og Camille, menigheten sin. De ville melde seg på en valfart til Lourdes, en by i Frankrike, der mennesker fra hele verden kommer for å be. Gerhard og Camille hadde to gutter, Loic og Thaddée. De var begge utviklingshemmede. Det vil si at de ikke kunne snakke og hadde store vansker med å gjøre seg forstått.De kunne heller ikke gå. Foreldrene kjente seg svært ensomme. De fikk lite hjelp og var fryktelig slitne. Derfor gikk de til kirken de tilhørte og ville melde seg på en valfart til Lourdes. De ville reise til Lourdes sammen med Loic og Thaddee for å be Gud om hjelp til å klare det tøffe livet hjemme. Da de kom til kirken, fikk de vite at de ikke kunne bli med siden de hadde to utviklingshemmede barn. “Hvorfor vil dere ta med Loic og Thaddée?” spurte de i menigheten. “De er annerledes. De vil ikke forstå noe av det som foregår. Dessuten vil de forstyrre de andre”. Foreldrene ble fryktelig lei seg over å høre dette, men de bestemte seg for å dra likevel. På hotellet i Lourdes fikk de ikke lov å spise sammen med de andre. De måtte spise på hotellrommet. Når de gikk rundt i Lourdes, kunne de høre mennesker si: “Når en har slike barn, burde en holde seg hjemme”. De reiste tilbake til landsbyen sin og var mer skuffet og oppgitt en noen gang før. Litt senere møtte Camille og Gerhard Jean Vanier og Marie - Helene Mathieu. Da Jean og Marie-Helene hørte om alt det vonde de hadde opplevd i menigheten sin og i Lourdes, bestemte de seg for at de ville gjøre noe for denne familien og for andre familier i en lignende situasjon. De begynte å tenke på å organisere en pilegrimsreise til Lourdes for mennesker som Loic og Thaddée og for deres foreldre. De ville også invitere med venner slik at familiene slapp å være alene. Det ble dannet små grupper i Frankrike og i mange andre land. Disse gruppene bestod av mennesker med utviklingsheming, foreldre og venner. De møttes regelmessig for å bli kjent med hverandre, for å be sammen og for å planlegge valfarten. Dette ble til slutt en valfart for hele 12000 mennesker. Innbyggeren i Lourdes var redde for å få så mange utviklingshemmede på besøk. De hadde avtalt med hæren at den skulle stille opp på begge sider av elva som renner gjennom Lourdes, for å passe på at ingen fra Tro og Lys falt i elva. Innehaverne av restauranter, kafeer stengte og butikkene tok ikke i mot kunder.
På langfredag, 9 april 1971, kom 12000 mennesker fra Belgia, Canada, Danmark, England, Wales, Skottland, Frankrike, Luxemburg, Spania og Sveits. I tre dager levde 12000 mennesker sammen. De fikk oppleve fellesskap. De kunne dele sorg og glede med andre. Etter hvert begynte butikkeierne og restauranteierne å åpne dørene, først på gløtt og så helt åpent. Det var visst ikke så farlig likevel. Folk undret seg over disse menneskene, men de var ikke så redde lenger. Da valfarten nærmet seg slutten, begynte folk å spørre: Hva skal vi gjøre nå?  De følte behov for å møtes og ta vare på noe av det positive de hadde opplevd i Lourdes. De følte behov for å møtes også etter valfarten.  Men det oppstod også helt nye grupper, i tillegg til dem som ble dannet før valfarten. På denne måten begynte Tro og Lys.

Skrevet og oppdatert  22.11.2015 av Aslaug Espe

Emblem

Skyene åpnet seg og du, Herre, kom til oss

Marc Eberschweiler, også kalt Meb, har laget emblemet til Tro og Lys. Marc ble født 14 april 1932. Marc hadde Down syndrom. Da han vokste opp, fans det ingen tilbud. Han hadde en familie som var glad i ham og som hjalp ham til å utvikle sine kunstneriske evner. Han ble maler og billedhugger. I 1969, da man begynte  å forberede den første valfarten til Lourdes, spurte et foreldrepar Marc eller ”Meb” om å lage et emblem som skulle symbolisere sammenkomsten i Lourdes. Meb ba sin mor om å lese fra Charteret (grunnlagsdokumentet) for valfarten. Deretter stengte han seg inne på atelieret sitt og begynte å arbeide. Han malte 12 apostler (Meb kunne ikke telle). Meb kommenterte bildet slik: ”Jesus er også i båten. Han sover, men hans hjerte våker”. Noen ord fulgte med bildet: ”Skyene åpnet seg og du, Herre, kom til oss”. Mebs bilde ble emblem for Tro og Lys. I 1971 lagde en glassmaler, Malherbe – Navarre, et glassmaleri av båten. Glassmaleriet er i dag i St. Pius X Basilikaen i Lourdes.

Skrevet og oppdatert 2.12.04. Aslaug Espe

Utstilling av Marc Ebensweilers bilder i Paris

I rådhuset i Paris, 2 oktober 2013,ærer utstillingen "Absolutt eksentrisk" Marc Ebensweiler, også kjent som MEB (1936 - 1988), kunstneren som malte Tro og Lys - båten.  Helt fra starten har han hatt støtte fra sin egen familie. Den første utstillingen til den unge, selvlærte kunstneren ble en rungende suksess.
Dramatikeren Eugène Ionesco skrev om MEB; “Jeg har sett noen ekstraordinære bilder laget av et barn, en mann som blir beskrevet som funksjonshemmet. Han er en maler med Down syndrom … Dere vil oppdage hvor rikt, "forstyrret" og underlig hans univers er.  Dere kan ikke fastsette en grense der det normale opphører og det unormale eller avvikende begynner. Det fins ingen slik grense..."

Grunnleggere - Jean Vanier

Jean Vanier er opprinnelig kanadier, sønn av en tidligere general - guvernør. Han er født i 1928. Han hadde først en karriere som marineoffiser. Han avbrøt denne i 1948. Senere studerte han teologi og filosofi og underviste en tid i Toronto. I 1963 besøkte han sin venn, den franske dominikanerpateren Thomas Philippe, som var prest ved en liten institusjon for mennesker med utviklingshemming i byen Trosly – Breuil, utenfor Paris.Han ble sterkt grepet av paterens vennskap med utviklingshemmede. Det var under dette besøket at pater Thomas  stilte ham spørsmålet: ”Kanskje du kan begynne noe nytt? ” Tiden var moden for noe “nytt”. Selv om Jean Vanier elsket å undervise ved universitetet, visste han at Gud ønsket noe annet av ham. I Frankrike var det dessuten på den tiden et skrikende behov for hjem og arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemming. I 1964 besøkte han igjen sin venn utenfor Paris. Etter dette besøket bestemte han seg for å gjøre “noe”. Han begynte å besøke institusjoner for utviklingshemmede. Det han der så og hørte, bare bekreftet hans kall til å gjøre “noe”. Samme år brøt han opp fra sin karriere ved universitetet. Han kjøpte et hus i landsbyen Trosly - Breuil. Tidligere hadde han møtt Philippe Seux og Raphael Simi på et psykiatrisk sykehus utenfor Paris. De var begge utviklingshemmede. I 1964 flyttet de ut fra sykehuset. Jean Vanier begynte å leve sammen med dem og noen få andre medarbeidere. Slik oppstod det første Arken – fellesskapet   (l’ Arche) . Etterhvert vokste det frem flere hus - fellesskap i samme landsby. I 1969 åpnet et hus i Canada, i 1970 i India. I dag fins det  Arken - fellesskaper rundt om i hele verden, i alt ca. 110  i 25 ulike land. Mariahuset i Oslo har tidligere vært medlem av Arken - bevegelsen. I dag har fellesskapet fortsatt nær kontakt med bevegelsen.

Oversatt fra engelsk av Aslaug Espe

Grunnleggere - Marie - Hélène Mathieu

Marie - Hélène Mathieu

Marie - Hélène Mathieu er utdannet spesialpedagog. Sammen med pater Henri Bissonnier, grunnla hun  IOCH (l’Office Chrétien des Personnes  Handicapées (1963) og litt senere Ombres et Lumière, et tidsskrift som retter seg spesielt mot funksjonshemmede barn, deres familier og venner (1968). Hun var med på å starte Tro og Lys sammen med Jean Vanier ( 1971). Hun har vært medlem av pavens legråd fra 1984-1989. Hun ble utnevnt til ridder av Æreslegionen. Hun har utgitt mange artikler og bøker om funksjonshemmede.

Det stille rommet

Jesus og hans venn

Jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal be,
men jeg er der.
Jeg ønsker å være sammen med Jesus.
Jeg ser på Ham, og Han ser på meg.

Jean Vanier

 
Å be er å være vendt mot Gud
i tilbedelse, takksigelse og bønn,
hvile i ham, åpne vårt hjerte
og alle de skjulte
og mørke rom i vårt indre:
sorg, sinne og fortrengte
lengsler og drømmer.

Å be er å be ham bli en del av oss,
av de delene vi holder for oss selv,
vårt dypeste jeg.
Det er å gi ham alt
så han gjennomlyser alt med sitt varme lys.

Jean Vanier: Den brutte kroppen (2003)
Oversatt av Aslaug Espe

Tro og Lys - bønnen (kortversjon)

Astri Tønnessen Berg

Jesus, du har kalt oss til å følge deg
i et Tro og Lys - fellesskap.
Vi vil så gjerne si «ja» til deg.
Vi ønsker å leve en kjærlighetspakt
med den store familien som du har gitt oss,
der vi kan dele vanskeligheter,
gleder og håp.
Lær oss å godta vår skrøpelighet
slik at din makt kan åpenbares.
Lær oss å se deg i alle våre brødre og søstre,
særlig i dem som er svakest.
Lær oss å følge deg på den evangeliske vei.
Amen.

Oversatt av Aslaug Espe