I et rom nær forsamlingssalen stod kisten før selve begravelsen. Her møttes mennesker for å be.

Under messen

Under messen

Under messen

Annissette Sauvé, en venn av Jean Vanier

Jean was very nice to me. He invited me to his house to eat once a month with him and Odile. And it was good! They were good meals! Jean was very brave.

Begravelsen i Trosly - Breuil

Jean Vaniers kiste, snekret i et av l'Arche-husene, med et vakkert trekors på lokket.

Ca 1000 mennesker var 16 mai 2019 samlet i den lille landsbyen Trosly - Breuil for å ta farvel med Jean Vanier, grunnleggeren av l'Arche og medgrunnlegger av Tro og Lys - bevegelsen sammen med Marie - Helene Mathieu.

Seremonien foregikk i forsamlingslokalet Hosanna. Kapellet i l'Arche kunne ikke romme alle dem som kom for å delta. Seremonien varte i nesten 3 timer med messe og hilsner fra ulike mennesker i l'Arche og Tro og Lys.

Jean Vanier var grunnlegger, som fikk mennesker fra hele verden til å komme til l'Arche. Han var venn, bror og for mange i l'Arche og Tro og Lys var han også "far" og "bestefar", ble det fremhevet i innledningsordene.

Den enkle kisten, snekret i et l'Arche-hus, "Caillou Blanc" (Den hvite stein) i Bretagne, gjorde sterkt inntrykk. Et vakkert trekors var festet til lokket.

Som en del av seremonien satte mennesker fra l'Arche og Tro og Lys og Jean Vaniers bror lys på kisten, tent fra påskelyset til minne om Kristi oppstandelse.  

Jean Vanier var katolikk og begravelsen foregikk i en katolsk ramme, men mange venner fra ulike kirkesamfunn og sammenhenger deltok i seremonien. Jean Vanier lengtet etter fred og enhet mellom mennesker og mellom ulike kirkesamfunn, og dette ble markert blant annet gjennom sang og musikk:

Far gjør oss til ett.
Far gjør oss til ett.
Så verden må tro på din kjærlighet.
Far gjør oss til ett.

Bror Alois, prior for kommuniteten i Taize, kom med en kort hilsen og minnet oss på at Jesus ba oss om at vi skulle være ett:

Send Din Hellige Ånd så Din ømhets vind må blåse bort skillelinjene. Gi at kristne i dag må våge å leve i enhet. 

Jean Vanier hadde selv valgt ut tekster fra Bibelen. Det er tekster som betydde mye for ham og som er sentrale tekster både i l'Arche og Tro og Lys. 

Første lesning under messen var fra Jesaja 58,6-12 og 14:

          Nei, dette er fasten jeg har valgt:
          å løse urettferdige lenker,
          sprenge båndene i åket,
          sette undertrykte fri
          og bryte hvert åk i stykker,          

          å dele ditt brød med sultne
          og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
          Du skal se til den nakne og kle ham,
          du skal ikke snu ryggen til dine egne.
          
          Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
          brått skal helbredelsen komme.
          Din rettferd skal gå foran deg
          og Herrens herlighet følge etter deg...

Andre lesning var fra 1. Kor 1, 27-29
Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt. Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud...

Evangeliet var fra Johannes 13, 1-17, om Jesus som vasker disiplenes føtter

Under frembæring av offergaver ble symboltunge gaver båret frem og plassert foran alteret. En båt, symbolet for l'Arche og Tro og Lys, som ble plassert oppå kisten, en fredsdue i keramikk, et vennskaps-ikon av Jesus og hans venn Mena. Det viser Kristus som omfavner biskop Mena. En sprukken krukke med lys inni ble også båret inn, et fat med appelsiner og appelsinskall. Jean Vanier hadde stor glede av å delta i "appelsinskall-krig" etter måltider. Jeg deltok selv i appelsinskall- krig sammen med Jean Vanier da jeg kom kom til l'Arche som 20 åring.

Appelsinskall-krigen ble gjentatt i messen, som et humoristisk innslag. Dette utløste latter og applaus. Brød og druer ble også båret frem og vaskefat, mugge og et håndkle. Et barn i rullestol deltok i en enkel fotvask-seremoni. 

En sang Jean Vanier gjerne sang med dem som besøkte ham den siste tiden var:

Jesus we adore you, lay our lives before you, how we love you.
Father we adore you, lay our lives before you, how we love you.
Spirit we adore you, lay our lives before you, how we love you.

Denne ble også sunget flerstemt i begravelsen.

Døden er ikke en lampe som slukkes,
men et nytt lys som blir tent.

var avsluttende ord fra Marie-Helene Mathieu, Jean Vaniers medvandrer gjennom mange år.   

Fred være med deg veiviser og venn!

Aslaug Espe

 

 

Les om begravelsen her og muligheten for å se seremonien

L'Arche sin internasjonale hjemmeside