Adventstid

Bildet er hentet fra katolsk.no

I adventstiden peker kirken på to skikkelser, som hver på sin måte, lærer oss hvordan vi skal vente, sier karmelittbroder Wilfrid Stinissen i andaktsboken I dag är Guds dag. Advent er som en port du må gå gjennom for å komme til julens helligdom. Porten er flankert av to skikkelser som holder vakt over helligdommen og som spør deg hvorfor du vil inn. De forteller deg hvordan du kan komme inn. De to skikkelsene er svært ulike. Den ene er stor og sterk, en mann kledd i kamelhår. Men på tross av sin storhet, vil denne mannen ikke være noe annet enn en mann som roper i ødemarken: «Rydd vei for Herren».
Den andre er ei forsvarsløs kvinne som venter barn. Hun roper ikke. Hun er taus, helt fokusert på det som skjer i henne. Hun hvisker bare: «Jeg er Herrens tjenerinne».

Begge vet hvem de venter på. De venter på Gud og de vet at ingenting kan hindre hans komme hvis de er åpne og rede til å ta imot ham.
 
Tredje søndag i advent kalles i Den katolske kirken «Gledens søndag».
Betegnelsen viser til en tekst i Bibelen og brukes i liturgien i adventstiden:
«Gled dere i Herren, atter sier jeg: Gled dere, for Herren er nær» (Fil 4,4-5).

Gledens søndag markerer skillet mellom første og andre del av adventstiden. I første del fremheves Jesu andre komme, mens fokus i andre del av adventstiden, som varer fra den 17. desember til 24. desember, er feiringen av Jesu fødsel, hans første komme. Dette skillet i adventstiden får også rent fysiske tegn i liturgien. Vi ser at det tredje lyset i adventsstaken er rosa, og det samme er prestens messehagel denne dagen. Adventstidens fiolette farge blandes med høytidens hvite,
og resultatet blir rosa.

Velsignet adventstid!

Skrevet til Rundbrevet for Sandom av Aslaug Espe